Dybdeskarphet

Aperture og blender er fotografens dybdeskarphet

Aperture / Dybdeskarphet

 

Dybdeskarphet

Når du først pakker opp et kamera etter å ha kjøpt det vil man kanskje bli overrasket over antall knapper og betegnelser som står på kamera. Kamera står på auto og man begynner å ta bilder. Bildene blir som regel ok og man er fornøyd med resultat. Likevel begynner man å undre seg over hva de andre knappene betyr. Du prøver deg litt frem og får kanskje noen mørke bilder, lyse bilder eller en blanding. Fargene på bildene er gule, røde eller kanskje blå etter for mye bruk av intern blitz. Frykt ikke, med trening og læring vil bruken av kamera blir mer kreativ og spennende.

Blender

I tillegg til Auto og P finnes det A, S/T og M på kamera. Disse står for Aperture, Speed/Time eller Manual. I første omgang velger vi å konsentrere oss om A – blender. Blenderens viktigste oppgave er å styre dybdeskarpheten. Med dybdeskarphet tenker vi på det punktet du velger at skal være skarpt. I landskap kan dette være hele motivet mens på portrett ønsker du kanskje kun ansiktet, på denne måten kan du bestemme hvilket inntrykk bilde skal gi.

De viktigste huskereglene er:

  1. Dybdeskarpheten øker med avstanden.
  2. Liten blenderåpning gir stor skarphetsdybde. Stor blenderåpning gir liten skarphetsdybde.
  3. Kort brennvidde (vidvinkel) gir stor dybdeskarphet. Lang brennvidde (tele) gir liten dybdeskarphet.

Blender åpninger

Over kan du se en rekke sirkler med forskjellig størrelse, og som dermed avgjør hvor mye lys som slippes inn til bildebrikken. F.eks vil f/22 slippe mindre lys da denne åpning er mindre.

For hvert blendertrinn halveres eller fordobles arealet som lyset kan passere gjennom. Det vil si at hvis man går én blender opp – f.eks. fra f/8 til f/5.6 – så lar man dobbelt så mye lys komme inn på brikken. Går man én blender ned – f.eks. fra f/2.8 til f/4 – slipper kun halvparten så mye lys gjennom.

Det litt forvirrende punktet er at man med en lavere verdi (f.eks. f/2.8) har en stor åpning, og at man med en høy verdi (f.eks. f/16) har en liten åpning. Forklaringen ligger i at blenderen skal leses som en brøk og ikke bare et tall.

Teknisk bakgrunn

Når blenderen justeres endres diameteren som lyset kan passere igjennom. Dette justeres ved at tynne lamellers plassert sentralt i objektives svinges ned for å justere diameteren. Mønsteret følger et visst system og neste trinn i rekken er kvadratroten av 2.

1.0 – 1.4 – 2.0 – 2.8 – 4.0 – 5.6 – 8.0 – 11 – 16 – 22 – 32 ect.

 

Stor blenderåpning

Verdiene som f.eks. f/1.4, f/2.8 og f/4.0 betegnes som store blenderåpninger. De lar utrolig mye lys slippe gjennom til filmen eller sensoren, og gir derfor mulighet for å fotografere under dårlige lysforhold. Det kan være en stue kun opplyst av et par stearinlys, eller det kan være en sportssituasjon, hvor der kreves en meget kort lukketid for å fryse en bevegelse.

 

Liten blenderåpning

Verdiene som f.eks. f/11, f/16 og f/22 betegnes som små blenderåpninger, da de lar lite lys passere gjennom objektivet. For å kunne benytte disse små blenderne krever det at der er mye lys tilstede. Det kan være på en flott sommerdag hvor solen lyser opp alt, eller det kan være fordi man anvender en meget lang lukketid.

 

Fotograf Fredrikstad og Sarpsborg – Marius Wallin

0 replies

Leave a Reply

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.